On Creativity

I read Stephen Downes’ blog regularly; I always find it thought-provoking and interesting. Today was no exception.

Today’s entry, entitled No Paradox Here (go read it at the source) inspired me to think about my own work at The Norwegian Film School, where creativity is our bread and butter…

Specifically, Downes quotes Spencer, who writes:

Creativity: It happens when students have freedom and limitations

His response is:

Creativity is possible even if there are limitations, but only if there is freedom.

Well…not exactly. And it depends on how you apply limitations and freedom.

We are a school for creative artists (filmmakers), and the entire programme is built around the conscious application of limitations in order to stimulate creativty. It’s not our own invention by any stretch, but we have over the years refined teaching methods that enable the students to both explore their own creativity and push the limits their own abilities through the imposition of limitations.

In our experience, too much freedom stifles creativity rather than encouraging it. (And yes, we do realise misguided use of limitations can also stifle creativity.) By specifiying a series of condititions for each film exercise the students are given we give them a well-defined area to explore, encouraging them to make mistakes and take chances within those limits.

There is theory for this, and we lean on Vygotski with his development of the concepts scaffolding and zone of proximal development, and also conscious of the importance of letting the students reach a state of flow. Being an arts school where all the teaching staff are practicing filmmakers, not trained educators has led us to set up weekly staff meetings where we discuss the students development, future teaching plans and the practical and theoretical aspects of this pedagogy.

So, in this case, Spencer is correct: creativity will only happen where there are both limitations and freedom — the limitations designed to encourage creativity and the freedom to explore within these limitations.

But Downes is also correct: this is no paradox. Rather, it is a necessary condition for creativity.

Film school pedagogy – a preamble to some musings.

In the last few months I find myself increasingly engaged in discussions about film school pedagogy and, more specifically, the dearth of literature devote to this topic.

From what I can tell there are three published works about Film Schools and how they structure their education.

  1. Heidi Philipsen of The University of Southern Denmark published in 2005 her PhD thesis “Dansk films nye bølge” (The New Wave of Danish Film) about the pedagogical principles at the Danish Film School.
  2. Canadian filmmaker Paul Lee published in 2001 his PhD thesis “The FIlmmaker as Artist-Educator” submittet to The Ontario Institute for Studies in Education.
  3. In 1990 American Sociologist Lisa Henderson submitted her PhD thesis to the University of Pennsylvania entitled “Cinematic competence and directorial persona”, a study of an unnamed Masters-level filmmaking programme in New York City.

The three works are quite different, although the Henderson and Philipsen works are both field studies of established film school programmes.

What I find interesting is how little bearing these works have on my own experiences working at Film Schools before I came to Norway. As a result, through the discussions I have it becomes apparent to me that I should mine my own experience in order to write a contribution to this area.

The three film schools I have worked at – Vancouver Film School, the Canadian Film Centre and The Norwegian Film School – are wildly different, and an attempt to integrate what I have learned form the three will at very least be interesting to me. With any luck it will be interesting to others as well…

How I spent my summer vacation

Felles for alle barneskolene jeg gikk på var at umiddelbart etter sommerferien fikk vi en oppgave om å skrive en stil om dette temaet. I og med at jeg alltid kom hjem til Norge og tilbrakte feriene på Sørlandet ble det en  viss likhet mellom stilene…og jeg var jo på Sørlandet mye av ferien i år også, men det vi virkelig gjorde i ferien var dette:

FØR:

trappen - før
trappen - før

ETTER:

trappen - etter
trappen - etter

Kan ikke la være…

Like før skoleslutt inviterte 3. klassen til middag på Peppes.  Der ble det gaver og taler, og jeg fikk høre dette:

Da var det på tide med en tale gitt! Fredrik, jeg tenkte å starte med deg. Du har holdt ut som kontaktlæreren oss gjennom 3 år nå, og gjennom disse tre årene har vi fått et svært nært forhold til deg, både som lærer og som person. Vi er alle enige om at du er ydmyk, en som ser flere sider av en sak og en som alltid gir rom for feil. Du er ogsa omtenksom i måten du ordlegger deg og veileder oss på og du har gitt oss håp når det trengs. Det er nok sant som sensoren sa, at du gjeme vil gi toppkarakterer til alle! I alt du har gjort og foretatt deg har vi merket at det har vært velmenende og hyggelige tanker bak, og det har vært med å åpnet for den gode kommunikasjonen vi har.

I undervisningssitasjoner har du dratt med deg en god del bagasje fra Canada, bagasje blir ofte brukt negativt, men det er det altså ikke. Du er f.eks den eneste i klasserommet som er med på IMDB, noe klassen er svært så begeistret over. At du har flyttet mye har satt sitt preg på dialekten din, innimellom er deg jeg og æ og flere reagerer på ord som dezing, i tillegg har vi merket at du har en ørering i bagasjen, ganske så viktig a fa med.

Du er kjent i klassen for utrykkene KISS og Contet is king  – noe vi vil gå ut i den store verden med i bakhodet. Du har vært med på å forme klassen, og ettersom jeg husker ville ingen lærere ha oss på første året…. og nå siste året er det svært få klager vi har fatt. Som takk for disse tre fine årene sammen har vi kjøpt en gave til deg og selvfølgelig skal du få en stor blomsterbukett. Vi kommer ikke til å glemme deg.

Smiler fra øre til øre enda!

Eksamen VG3 medier og kommunikasjon

Her i Møre og Romsdal har vi slitt litt med å finne frem til en fornuftig eksamensform. Til slutt endte vi opp med litt forskjellige modeller på forskjellige skoler, og her er den vi delte ut til elevene på fredag (jeg utviklet den mens jeg satt hjemme etter en ankeloperasjon, vet ikke hva som hadde kommet frem hvis jeg ikke hadde hatt såpass mye fred og ro):

VG3 EKSAMEN

Forberedelsesdag 1: elevene trekker oppgavetema (3 muligheter) kl. 08.30. (Med hvert tema følger en oppgave eleven kan velge å løse hvis eleven ikke har et passende produkt i mappen sin.)

Produktet som presenteres må være laget i Medier og kommunikasjon VG3 Felles programfag eller VG3 valgfag i løpet av skoleåret 2008-09. Produktet kan være ett medium eller multimedialt.

Forberedelsesdag 2: elevene leverer sine produkt senest kl. 15.00. Mappene / produktene må leveres digitalt, men dersom det er nødvendig kan eleven levere et fysisk produkt i tillegg. Der er tillatt å levere mer en ett produkt dersom eleven mener hun/han har flere produkt som støtter temaet og argumentet, men maksimum tre.

Produktet leveres på en CD eller DVD, klart merket med kandidatens navn. Det er elevens ansvar å sjekke det tekniske fungerer før fristen.

Alle hjelpemiddel er tillatt under forberedelsesdelen, men til eksamen kan kandidaten stille med kun ett støtteark – inntil en A4-side, 12-punkt skrift med linjeavstand 1,5.

Hver elev blir tildelt 45 minutter, disponert på følgende måte:

• 10 minutter: Sensor 1 og Sensor 2 ser på mappen eleven har levert og har mulighet til å lage notater, forberede spørsmål ut i fra valgte tema.
• 30 minutter: Eleven presenterer sin løsning og vurdering av oppgaven og leder en samtale rundt temaet med utgangspunkt i mappen.
• 5 minutter: Sensor 1 og Sensor 2 vurder elevens presentasjon og svar og setter karakter

Eleven skal kun vurderes ut i fra kompetansemålene i læreplanen i VG3 felles programfag medier og kommunikasjon. Det legges vekt på at eleven bruker produktet som utgangspunkt for samtalen rundt temaet.

TEMA 1: ETIKK OG PRESENTASJON

Med digitale verktøy er det lettere enn noen sinne å manipulere virkeligheten. Mange kunstnere gjøre god nytte av dette, men samtidig ser vi at manipulerte bilder blir ofte brukt som ”illustrasjoner” i dokumentariske og journalistiske verk. Noen ganger er dette meget tydelig, andre ganger ikke så tydelig.

Hvor går grensen for hva som er greit? Fjerne kviser i portrettfoto? Fjerne stygge gjenstander fra bilder i en reklame (for eksempel, strømledning som ødelegger et ellers nydelig landskap i et foto som skal brukes som turistbrosjyre)? Å gjenskape en korrekt men ikke fotografert situasjon i en nyhetssak?

Bruk eksempler fra din mappe til å illustrere hva du mener er den etiske grensen for bildemanipulasjon. Dette kan være manipulerte eller ikke manipulerte bilder, stills eller levende.

Du bør kunne snakke om etikk og praksis i både nyhetsmediene og den norske reklamebransjen, og kunne snakke om hva slags påvirking bruk av manipulasjon kan ha på publikums holdning til moderne medier.

valgfri oppgave:
Ta deg en fotorunde rundt havna i Kristiansund. Ta en serie med bilder som skal manipuleres og vises frem i tre forskjellige versjoner:

• original, kun justert for lys og kontrast
• en versjon som skal brukes i en reklamekampanje som skal lokke folk til Kristiansund, ”Norges vakreste by”
• en versjon som skal vise hvordan oljeindustri og kommersialisme har ødelagt havneområdet.

Bruk disse tre billedseriene til å drøfte temaene over.

Oppgaven skal løses individuelt.

TEMA 2: DIGITAL DISTRIBUSJON OG OPPHAVSRETT

Digital piratkopiering har vært et tema siden Napster først tilbød nedlasting av musikkfiler i 1999. Distributører har ikke vært flinke til å dra nytte av nye teknologier, og har i stedet endt opp på defensiven mens opphavsrettbeskyttet materiale har endt opp på YouTube, P2P-nettverk, bittorrent-servere og lignende steder rundt om i verden. Til tross for Pirate Bay-dommen i vår er det på mange måter lettere å laste ned populære åndsverk ulovlig enn å kjøpe dem på nett.

Bruk et produkt du har laget som kunne publiseres som utgangspunkt for en diskusjon rundt:

• distribusjonsmetoder, både nye og tradisjonelle; begrunn de du vil helst bruke til produktet ditt
• opphavsrett i den nye digitale hverdagen. Hva slags copyright kunne du vurdere for produktet ditt? Hva slags hensyn må du ta når du bestemmer deg?
• Hvordan kan du beskytte produktet ditt mot tyveri? Har slike forsøk noen hensikt?

Med dette som utgangspunkt diskuter opphavsrett, digital piratvirksomhet, og de utfordringer medieprodusenter og distributører står overfor.

valgfri oppgave
Du er blitt kontaktet av et plateselskap. Selskapet er lei av å slåss med pirater, og vil omfavne den nye hverdagen med digital distribusjon og sosiale medier og har ansatt deg for å utvikle en distribusjons- og markedsføringsstrategi. De representer et ganske bredt spekter av musikk, og målgruppen er alle musikkelskere mellom 16 og 60.

Lag en plan for distribusjon og markedsføring. Ta hensyn til både tradisjonelle og tidsriktige former, og tenk at man vil kanskje distribuere nye og etablerte artister på litt forskjellig måte. Planen din skal omfatte alle medier, men i tillegg skal du lage to eksempler av produkter (valgfritt medium) til bruk i markedsføringskampanjen.

Bruk denne kampanjen som utgangspunkt for å diskutere temaene over.

Oppgaven skal løses individuelt.

TEMA 3: MEDIENES PÅVIRKNINGSKRAFT

Medieprodusenter har mange virkemidler til disposisjon når de skal produsere innholdet sitt, men felles for alle er at hensikten er først å fremst å få folk til å følge med. Samtidig har det stor betydning for vår opplevelse av verden hva slags virkemidler som blir brukt, spesielt innenfor sjangerne journalistikk, informasjon, reklame og markedsføring og dokumentar.

Vi ser ofte at det en produsent velger å vise eller skjule om en sak har stor innflytelse på vår oppfatning av saken. I tillegg til reklame/markedsføringsbransjen er nyhetsmediene og dokumentarister ofte opptatt av å vinkle saker.

Ta utgangspunkt i et produkt du har laget som skal gjengi noen om verden – enten via reklame/markedsføring, dokumentar eller journalistikk – og diskuter hvordan mediene påvirker vår oppfatning av virkeligheten. Henvis gjerne til reklame- og markedsføringskampanjer, aviser, dokumentarfilmer, osv. Vis også hvordan du kunne tatt andre valg i eget produkt for å gi publikum en ganske annerledes oppfatning av saken.

valgfri oppgave
Velg en aktuell og gjerne litt kontroversiell sak i egen kommune og lag en reportasje om den – det kan være tekst, foto, radio eller film. Vær bevisst på hvilken vinkling du vil gi saken og sørg for at du får informasjon, intervju, osv. som støtter din vinkling. Sluttproduktet skal ikke være så overdrevet at det blir parodi; det bør helst fremstå som troverdig, slik at det ikke er åpenbart at du fremmer et bestemt syn.

Bruk dette produktet til å diskutere temaene over, og sørg for at du er forberedt på å snakke om hvordan du kunne ha gjort det annerledes for å skape en balansert sak eller en vinklet sak for et motsatt syn.

Oppgaven skal løses individuelt.