Kan ikke la være…

Like før skoleslutt inviterte 3. klassen til middag på Peppes.  Der ble det gaver og taler, og jeg fikk høre dette:

Da var det på tide med en tale gitt! Fredrik, jeg tenkte å starte med deg. Du har holdt ut som kontaktlæreren oss gjennom 3 år nå, og gjennom disse tre årene har vi fått et svært nært forhold til deg, både som lærer og som person. Vi er alle enige om at du er ydmyk, en som ser flere sider av en sak og en som alltid gir rom for feil. Du er ogsa omtenksom i måten du ordlegger deg og veileder oss på og du har gitt oss håp når det trengs. Det er nok sant som sensoren sa, at du gjeme vil gi toppkarakterer til alle! I alt du har gjort og foretatt deg har vi merket at det har vært velmenende og hyggelige tanker bak, og det har vært med å åpnet for den gode kommunikasjonen vi har.

I undervisningssitasjoner har du dratt med deg en god del bagasje fra Canada, bagasje blir ofte brukt negativt, men det er det altså ikke. Du er f.eks den eneste i klasserommet som er med på IMDB, noe klassen er svært så begeistret over. At du har flyttet mye har satt sitt preg på dialekten din, innimellom er deg jeg og æ og flere reagerer på ord som dezing, i tillegg har vi merket at du har en ørering i bagasjen, ganske så viktig a fa med.

Du er kjent i klassen for utrykkene KISS og Contet is king  – noe vi vil gå ut i den store verden med i bakhodet. Du har vært med på å forme klassen, og ettersom jeg husker ville ingen lærere ha oss på første året…. og nå siste året er det svært få klager vi har fatt. Som takk for disse tre fine årene sammen har vi kjøpt en gave til deg og selvfølgelig skal du få en stor blomsterbukett. Vi kommer ikke til å glemme deg.

Smiler fra øre til øre enda!

Hvis alle er journalister, er noen det?

Twitter har kommet til sin rett som journalistisk verktøy etter valget i Iran, det er tydelig.  Og det er ingen tvil om at dette kan være et viktig verktøy for en undertrykket befolkning.

Samtidig får det meg til å tenke på betydningen av såkalt brukergenerert innhold.  Hvis alle er journalister, er det egentlig noe som heter “journalist” lenger?  Det snakkes og skrives utrolig mye om fremtidens journalistikk og brukergenerert innhold i disse dager og det er vel ingen fasit på det.  Det “alle” er enige om er at nyhetsmediene må endre måten de opererer på, og begynne og ta i bruk leserene på en mer aktiv måte – selv om det sikkert utvikler seg etter Long Tail prinsippet med en lite skare som involverer seg mye.

Jeg har sansen for Jeff Jarvis’ idée om journalisten som kurator; den som går igjenom mengden av unyttig informasjon of finner frem det som er nyttig og interessant. Det er noe som krever ekspertise og professionalisme som ikke alle har. Derfor følger jeg ikke #iranelection eller en av de andre hashtaggene på Twitter, men leser heller The Guardian og New York Times sine samlesider.

Tehran twitters – Out of Line – Online Cartoons by Dan Wasserman, Boston Globe editorial cartoonist – Boston.com. (via Netthoder)

Er dette verdens verste sang?

To eks-sovjetiske musikere tror i alle fall det. Her kan du lese om prosessen og tankegangen bak ett forsøk på å skape den verste sangen i verden.

Tipset om den fant jeg på BoingBoing.

Selve sangen kan man høre her.

Jeg vet godt at det finnes mye rart i verden, men jeg skulle aldri trodd det var mulig å høre en operasopran rappe om cowboylivet mens tubaer, trekkspill og sekkepipe høres. Har hørt på hele (nesten 22 minutter) og må si det er langt i fra det verste jeg har hørt. Men tror ikke jeg er blant de 200 i verden som liker den…

edit; det er vel mer rett å si at dette skal være den mest uønskede sangen i verden. Sammensatt av så mange ting som mulig som folk ikke liker i musikk. Min datter elsker den. Jeg har hørt på den to ganger nå, og mener den er genial — men er ikke sikker om jeg liker den helt sikker på at jeg ikke liker den.

dette innlegget hadde jeg lagt in på den forrige bloggen min for ca. et år siden, men sangen er så … spesiell at den fortjener å lever videre 😀

Når ble det kult å bruke egen identitet igjen?

Jeg har vært på internett siden 1994 og har i den tid deltatt i en rekke diskusjoner, debatter og fora. Jeg husker ikke lenger navnet på nettsamfunnet jeg meldte meg på i 94 (linken sluttet å fungere for noen år siden, og jeg har siden slettet bokmerket), men det var et samlingsted for teater- og filmfolk i Nordamerika. Da var WWW i sin barndom, og de aller fleste som skrev om seg selv her sto frem med fullt navn, adresse og telefonnummer. En dag fikk jeg epost fra en skuespiller i New York som hadde en venn i Vancouver (hvor jeg bodde) med noenlunde lignende kunstneriske interesser. Denne skuespilleren mente jeg burde ta kontakt med denne vennen hennes og ga meg navnet og telefonnummeret hennes. Jeg tok kontakt, og møtte vennen; vi snakket en del om forskjellige prosjekt og selv om det ikke ble noe samarbeide holdt vi kontakt og hverandre oppdatert en stund fremover.

Det tok ikke lang tid etter det før det ble vanlig å skjule sin identitet på internett. Det fantes mange forskjellige grunner for det, men det vanlige var jo at man ville skjule seg fra “gærningene” eller fra bekjente/venner/arbeidsgivere.

Neste gang jeg registrerte meg noe sted var på Apples support forum i 1997, og da var det normalt å være anonym så jeg valgte selv den muligheten – ganske ukritisk. Siden den tid har jeg registrert meg ganske mange steder under forskjellige navn, og enkelte ganger gått ganske langt for å skjule min identitet. For eksempel, jeg liker fotball og deltar i diskusjoner på BigSoccer, canadian-soccer.com (begge steder som “Start fan in exile”), Soccer24/7 (som “Startfan abroad”) og Start-supporternes forum (som “Utlending”). For å forhindre at jeg lett kunne spores og for å unngå spam epost opprettet jeg en egen yahoo.com-konto som jeg bruker til disse.

Jeg har også brukt pseudonymer på Bynkii (som “Fred”, men er ikke den eneste som har brukt det nicket), BoingBoing (“Norwegian Reader”), Freesound (“norwegianteacher”) og mange, mange flere.

Det å være anonym ble vanlig – det var bare det man gjorde, og det var egentlig ganske få som sto frem med navn og identitet.

Men det er jo problematisk å delta i en diskusjon – uansett emne – med anonyme folk, og være anonym selv. Dette ble et tema i 2007 blant Start-supporterne. Det var en periode det stormet rundt daværende trener Stig Inge Bjørnebye og veldig mange misfornøyde supportere kom med anonyme beskyldninger på diskusjonsforumet – både på supporternes eget forum og på nettsidene til lokalavisa Fedrelandsvennen. Trådene med de groveste beskyldningene er siden blitt fjernet, men diskusjonen i etterkant kan leses her og her. I etterkant av dette ble alle oppfordret til å stå frem med eget navn. (Selv har jeg lagt til navnet mitt i signaturen, men ikke endret brukernavnet.)

For meg var denne diskusjonen en liten vekker. Jeg var fullt klar over anonymitetsproblematikken før dette, men hadde egentlig ikke tenkt så mye på det. Men, ikke så mange måneder etter denne diskusjonen hadde rast seg ferdig bestemte jeg meg for å skrive et innlegg på NRKbeta, og da var valget lett – bruk eget navn og legg til en link til bloggen min. Nå er det stor forskjell mellom en fotballdebatt og en blog beregnet på *kremt* mediegeeker som meg, men dog – prinsippet er viktig: hvis jeg skal skrive meningene mine offentlig bør jeg stå frem med hvem jeg er. Det blir tross alt lettere for folk å ta meg på alvor hvis de kan sjekke min identitet. Det virker opplagt.

Spørsmålet er jo da – når ble det opplagt igjen? Det finnes fremdeles tilfeller av prominente bloggere som blir grovt hetset og til og med truet på nettet. Man vet jo aldri når en eller annen tar seg nær av det som skrives, og er alle som står frem med identiteten vår litt naive og godtroende? Man skal ikke bevege seg veldig langt ut i diskusjoner om religion, abort, midt-østen og, dessverre, fotball før meninger blir veldig polariserte og mer eller mindre reelle personangrep og truseler florerer.

Eksamen VG3 medier og kommunikasjon

Her i Møre og Romsdal har vi slitt litt med å finne frem til en fornuftig eksamensform. Til slutt endte vi opp med litt forskjellige modeller på forskjellige skoler, og her er den vi delte ut til elevene på fredag (jeg utviklet den mens jeg satt hjemme etter en ankeloperasjon, vet ikke hva som hadde kommet frem hvis jeg ikke hadde hatt såpass mye fred og ro):

VG3 EKSAMEN

Forberedelsesdag 1: elevene trekker oppgavetema (3 muligheter) kl. 08.30. (Med hvert tema følger en oppgave eleven kan velge å løse hvis eleven ikke har et passende produkt i mappen sin.)

Produktet som presenteres må være laget i Medier og kommunikasjon VG3 Felles programfag eller VG3 valgfag i løpet av skoleåret 2008-09. Produktet kan være ett medium eller multimedialt.

Forberedelsesdag 2: elevene leverer sine produkt senest kl. 15.00. Mappene / produktene må leveres digitalt, men dersom det er nødvendig kan eleven levere et fysisk produkt i tillegg. Der er tillatt å levere mer en ett produkt dersom eleven mener hun/han har flere produkt som støtter temaet og argumentet, men maksimum tre.

Produktet leveres på en CD eller DVD, klart merket med kandidatens navn. Det er elevens ansvar å sjekke det tekniske fungerer før fristen.

Alle hjelpemiddel er tillatt under forberedelsesdelen, men til eksamen kan kandidaten stille med kun ett støtteark – inntil en A4-side, 12-punkt skrift med linjeavstand 1,5.

Hver elev blir tildelt 45 minutter, disponert på følgende måte:

• 10 minutter: Sensor 1 og Sensor 2 ser på mappen eleven har levert og har mulighet til å lage notater, forberede spørsmål ut i fra valgte tema.
• 30 minutter: Eleven presenterer sin løsning og vurdering av oppgaven og leder en samtale rundt temaet med utgangspunkt i mappen.
• 5 minutter: Sensor 1 og Sensor 2 vurder elevens presentasjon og svar og setter karakter

Eleven skal kun vurderes ut i fra kompetansemålene i læreplanen i VG3 felles programfag medier og kommunikasjon. Det legges vekt på at eleven bruker produktet som utgangspunkt for samtalen rundt temaet.

TEMA 1: ETIKK OG PRESENTASJON

Med digitale verktøy er det lettere enn noen sinne å manipulere virkeligheten. Mange kunstnere gjøre god nytte av dette, men samtidig ser vi at manipulerte bilder blir ofte brukt som ”illustrasjoner” i dokumentariske og journalistiske verk. Noen ganger er dette meget tydelig, andre ganger ikke så tydelig.

Hvor går grensen for hva som er greit? Fjerne kviser i portrettfoto? Fjerne stygge gjenstander fra bilder i en reklame (for eksempel, strømledning som ødelegger et ellers nydelig landskap i et foto som skal brukes som turistbrosjyre)? Å gjenskape en korrekt men ikke fotografert situasjon i en nyhetssak?

Bruk eksempler fra din mappe til å illustrere hva du mener er den etiske grensen for bildemanipulasjon. Dette kan være manipulerte eller ikke manipulerte bilder, stills eller levende.

Du bør kunne snakke om etikk og praksis i både nyhetsmediene og den norske reklamebransjen, og kunne snakke om hva slags påvirking bruk av manipulasjon kan ha på publikums holdning til moderne medier.

valgfri oppgave:
Ta deg en fotorunde rundt havna i Kristiansund. Ta en serie med bilder som skal manipuleres og vises frem i tre forskjellige versjoner:

• original, kun justert for lys og kontrast
• en versjon som skal brukes i en reklamekampanje som skal lokke folk til Kristiansund, ”Norges vakreste by”
• en versjon som skal vise hvordan oljeindustri og kommersialisme har ødelagt havneområdet.

Bruk disse tre billedseriene til å drøfte temaene over.

Oppgaven skal løses individuelt.

TEMA 2: DIGITAL DISTRIBUSJON OG OPPHAVSRETT

Digital piratkopiering har vært et tema siden Napster først tilbød nedlasting av musikkfiler i 1999. Distributører har ikke vært flinke til å dra nytte av nye teknologier, og har i stedet endt opp på defensiven mens opphavsrettbeskyttet materiale har endt opp på YouTube, P2P-nettverk, bittorrent-servere og lignende steder rundt om i verden. Til tross for Pirate Bay-dommen i vår er det på mange måter lettere å laste ned populære åndsverk ulovlig enn å kjøpe dem på nett.

Bruk et produkt du har laget som kunne publiseres som utgangspunkt for en diskusjon rundt:

• distribusjonsmetoder, både nye og tradisjonelle; begrunn de du vil helst bruke til produktet ditt
• opphavsrett i den nye digitale hverdagen. Hva slags copyright kunne du vurdere for produktet ditt? Hva slags hensyn må du ta når du bestemmer deg?
• Hvordan kan du beskytte produktet ditt mot tyveri? Har slike forsøk noen hensikt?

Med dette som utgangspunkt diskuter opphavsrett, digital piratvirksomhet, og de utfordringer medieprodusenter og distributører står overfor.

valgfri oppgave
Du er blitt kontaktet av et plateselskap. Selskapet er lei av å slåss med pirater, og vil omfavne den nye hverdagen med digital distribusjon og sosiale medier og har ansatt deg for å utvikle en distribusjons- og markedsføringsstrategi. De representer et ganske bredt spekter av musikk, og målgruppen er alle musikkelskere mellom 16 og 60.

Lag en plan for distribusjon og markedsføring. Ta hensyn til både tradisjonelle og tidsriktige former, og tenk at man vil kanskje distribuere nye og etablerte artister på litt forskjellig måte. Planen din skal omfatte alle medier, men i tillegg skal du lage to eksempler av produkter (valgfritt medium) til bruk i markedsføringskampanjen.

Bruk denne kampanjen som utgangspunkt for å diskutere temaene over.

Oppgaven skal løses individuelt.

TEMA 3: MEDIENES PÅVIRKNINGSKRAFT

Medieprodusenter har mange virkemidler til disposisjon når de skal produsere innholdet sitt, men felles for alle er at hensikten er først å fremst å få folk til å følge med. Samtidig har det stor betydning for vår opplevelse av verden hva slags virkemidler som blir brukt, spesielt innenfor sjangerne journalistikk, informasjon, reklame og markedsføring og dokumentar.

Vi ser ofte at det en produsent velger å vise eller skjule om en sak har stor innflytelse på vår oppfatning av saken. I tillegg til reklame/markedsføringsbransjen er nyhetsmediene og dokumentarister ofte opptatt av å vinkle saker.

Ta utgangspunkt i et produkt du har laget som skal gjengi noen om verden – enten via reklame/markedsføring, dokumentar eller journalistikk – og diskuter hvordan mediene påvirker vår oppfatning av virkeligheten. Henvis gjerne til reklame- og markedsføringskampanjer, aviser, dokumentarfilmer, osv. Vis også hvordan du kunne tatt andre valg i eget produkt for å gi publikum en ganske annerledes oppfatning av saken.

valgfri oppgave
Velg en aktuell og gjerne litt kontroversiell sak i egen kommune og lag en reportasje om den – det kan være tekst, foto, radio eller film. Vær bevisst på hvilken vinkling du vil gi saken og sørg for at du får informasjon, intervju, osv. som støtter din vinkling. Sluttproduktet skal ikke være så overdrevet at det blir parodi; det bør helst fremstå som troverdig, slik at det ikke er åpenbart at du fremmer et bestemt syn.

Bruk dette produktet til å diskutere temaene over, og sørg for at du er forberedt på å snakke om hvordan du kunne ha gjort det annerledes for å skape en balansert sak eller en vinklet sak for et motsatt syn.

Oppgaven skal løses individuelt.