{"id":480,"date":"2024-07-26T14:07:47","date_gmt":"2024-07-26T12:07:47","guid":{"rendered":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/?p=480"},"modified":"2024-07-26T14:45:49","modified_gmt":"2024-07-26T12:45:49","slug":"om-kunstig-intelligens-film-og-fantasi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/2024\/07\/26\/om-kunstig-intelligens-film-og-fantasi\/","title":{"rendered":"Om kunstig intelligens, film og fantasi"},"content":{"rendered":"\n

31 august, 2025 er det 70 \u00e5r siden begrepet \u00abartificial intelligence\u00bb (AI) \u2014 eller kunstig intelligens (KI) p\u00e5 norsk \u2014 f\u00f8rst dukket opp<\/a> i offentligheten. Siden den tid har begrepet v\u00e6rt kjent og omdiskutert i forskningsmilj\u00f8er som har jobbet med \u00e5 utvikle KI, men det var f\u00f8rst n\u00e5r OpenAI lanserte DALL-E 2 i januar 2022<\/a> og ChatGPT i november samme \u00e5r<\/a> at offentlighetens oppmerksomhet for alvor vendte seg mot KI. Spesielt ChatGPT har satt fyr p\u00e5 diskusjoner om KI, og for mange er ChatGPT og tilsvarende spr\u00e5kmodeller synonyme med KI.<\/p>\n\n\n\n

I filmbransjen er vi godt kjent med streikene som preget Hollywood i 2023. Der var bruk at KI i forskjellige deler av produksjon et sentralt tema. Selv om WGA kunne rapportere de har innkassert en sier der, og at produsenters anledninger til \u00e5 erstatte manusforfattere med KI vil bli sterkt begrenset forteller mange i bransjen at bruk av KI er mer utstrakt enn de fleste vil innr\u00f8mme<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Sanser, fantasi og kognisjon<\/h2>\n\n\n\n

I film \u2014 og kunst for\u00f8vrig \u2014 snakker vi ofte om det sanselige. Verket ber\u00f8rer oss p\u00e5 m\u00e5ter som ikke er begrenset til det intellektuelle men heller taler til sansene v\u00e5re og til det emosjonelle. Dette gjelder ofte ogs\u00e5 for de som skaper kunstverk; en kunstner tar i bruk sanser, intuisjoner og det emosjonelle for \u00e5 skape. Derfor er jeg, i mitt arbeid med \u00e5 utvikle en dypere forst\u00e5else for hvordan vi utdanner kunstnere, opptatt av en utvidet forst\u00e5else av v\u00e5r kognisjon og kognitiv utvikling. Denne utvidete forst\u00e5elsen omfatter det som de siste dr\u00f8yt 30 \u00e5rene er blitt beskrevet som “4E Cognition<\/a>” i kognitiv vitenskap, psykologien og filosofien, hvor utgangspunktet er at v\u00e5r kognisjon og sinn ikke er begrenset til hjernen men omfatter hele kroppen, sansene og verden rundt oss.<\/p>\n\n\n\n

Dette betyr, blant annet, at det vi sanser og det kroppen opplever er vel s\u00e5 viktig for v\u00e5r kognitive utvikling som det vi tradisjonelt fokuserer p\u00e5, hjernen og intellektet. Videre forteller 4E kognisjonen at v\u00e5re kognitive evner og kapasitet formes ogs\u00e5 av v\u00e5re omgivelser og verkt\u00f8y og m\u00e5ten vi tolker verden og v\u00e5r plass i den som skapende mennesker vil p\u00e5virkes av de verkt\u00f8yene vi bruker, de menneskene vi omgis av og det samfunnet vi lever i.<\/p>\n\n\n\n

En beslektet teori handler om “perceptual learning<\/a>“, som omfatter varige endringer i menneskers sanser, eller persepsjon, som resultat av \u00f8velse eller erfaring. Et enkelt eksempel som ofte brukes av de som skriver om denne teorien er at en sommelier ikke bare tolker smaken av vinen p\u00e5 en mer avansert m\u00e5te enn resten av oss, men gjennom gjentatt bruk av smaks- og luktesans vil utvikle disse sansene til \u00e5 oppfatte andre ting enn det du og jeg kan. Overf\u00f8rt til filmens verden kan man si at en fotograf vil utvikle synet sitt til \u00e5 se og oppfatte ting som det gjennomsnittlige kinopublikum ikke oppfatter og en lydperson vil utvikle h\u00f8rselen til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 en annen m\u00e5te enn resten av oss. Dette frigj\u00f8r ogs\u00e5 kognitiv kapasitet til \u00e5 konsentrere seg om det som er essensen av faget, som de har behov for n\u00e5r de skaper.<\/p>\n\n\n\n

Filosofer har lenge utforsket sammenhengen mellom erfaring og fantasi. Der opplysningstidens filosofer hevdet at den menneskelige fantasi er ubegrenset viser nyere unders\u00f8kelser at v\u00e5r fantasi begrenses av b\u00e5de samfunnet rundt oss og av egen erfaring. Fantasi kommer ikke fra intet. For \u00e5 kunne utvikle fantasien m\u00e5 vi b\u00e5de ha et erfaringsgrunnlag \u00e5 bygge p\u00e5 og m\u00e5 arbeide for \u00e5 utvikle v\u00e5re evner til \u00e5 bruke et vi erfarer og oppfatter som grunnlag for fantasiens skapelser. Nylig har filosofen Amy Kind (blant annet) videreutviklet dette i et bokkapittel publisert sommer 2024<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Felles for 4E kognisjon, perseptuell l\u00e6ring og fantasi er vekting av menneskelig, personlig erfaring. L\u00e6ring, utvikling, forst\u00e5else, refleksjon, f\u00f8lelse, opplevelse er alle ting som krever et erfaringsgrunnlag, hvor individet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te har kommet i kontakt med eksterne omgivelser og bearbeidet den kontakten.<\/p>\n\n\n\n

Men hva har alt dette med KI \u00e5 gj\u00f8re?<\/h2>\n\n\n\n

For \u00e5 begynne \u00e5 forst\u00e5 det m\u00e5 jeg f\u00f8rst spesifisere hva slags KI det er snakk om. Begrepet “kunstig intelligens” brukes popul\u00e6rt for \u00e5 omtale en rekke forskjellige verkt\u00f8y. Felles for dem er de bruker avanserte algoritmer, stor datakraft og maskinl\u00e6ring for \u00e5 utf\u00f8re spesifiserte oppgaver. I filmverden har leverand\u00f8rer som Avid<\/a> og Adobe<\/a> integrert KI i programmene de lager. Flere selskap, som, for eksempel, Colourlab<\/a>, har ogs\u00e5 begynt \u00e5 lage KI-verkt\u00f8y for grading. Det finnes mange flere eksempler som omfatter de fleste omr\u00e5der av filmproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

Det de fleste mener n\u00e5r de snakker om KI er generativ kunstig intelligens<\/a>, eksemplifisert av verkt\u00f8y som ChatGPT, Dall-E, MidJourney, Suno, Sora, med flere, hvor brukeren skriver en “prompt” som tolkes av KI og gir et resultat best\u00e5ende av tekst, lyd eller bilde, avhengig av hvilken modell som brukes. Spesielt ChatGPT (og hovedkonkurrentene Anthropics Claude, Googles Gemini, Microsofts Copilot, Metas Llama og, i norske offentlige virksomheter, Sikt KI-chat<\/a> \u2014 heretter n\u00e5r jeg skriver “ChatGPT” mener jeg alle slike spr\u00e5kmodeller) har f\u00e5tt mest oppmerksomhet, og de brukes til \u00e5 skrive tekster, lage oppsummeringer av eksisterende tekster, id\u00e9utvikle i skriveprosesser, og mer.<\/p>\n\n\n\n

Mange i filmen, ogs\u00e5 p\u00e5 Filmskolen, vedg\u00e5r \u00e5 ha tatt i bruk ChatGPT i id\u00e9fasen av en skriveprosess, hvor den kan fungere som en virtuell sparringpartner og kanskje ogs\u00e5 som en enkel redakt\u00f8r i faser av skriveprosessen. Internasjonalt er det ogs\u00e5 et kjent fenomen<\/a> at mange bruker ChatGPT p\u00e5 nettopp denne m\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

Juli 2024 kom en studie<\/a> som unders\u00f8kte sammenhengen mellom bruk av ChatGPT i skriveprosesser og kreativitet. Dette var ikke den f\u00f8rste studien, men det var den f\u00f8rste som unders\u00f8kte effekten ChatGPT har p\u00e5 variasjonen i fortellingene som skapes n\u00e5r flere bruker verkt\u00f8yet.<\/p>\n\n\n\n

Og hva viser denne studien? Jo, den viser at KI kan bidra til \u00f8kt kreativitet og produktivitet for en enkeltperson, og gi en st\u00f8tte i en skriveprosess hvor man sitter fast eller sliter med kreativiteten. Men \u2014 og i mine \u00f8yne er dette et stort men \u2014 det finnes en bieffekt: n\u00e5r flere bruker KI p\u00e5 denne m\u00e5ten blir den samlede variasjonen i fortellingene mindre. Alts\u00e5, bruk av KI homogeniserer fortellingene som skapes.<\/p>\n\n\n\n

Her kommer vi til en annen egenskap ved ChatGPT. Selv om spr\u00e5kmodellene er trent opp p\u00e5 en enorm mengde tekst er de i bunn og grunn statistiske modeller. Selv om KI kan skape tilsynelatende original tekst har den ingen forst\u00e5else for innholdet i det den produserer. Datagrunnlaget har gitt den mulighet til \u00e5 analysere hvordan tekster bygges opp rent statistisk, og den bruker dette til \u00e5 generere tekst. I tillegg har programmererne skapt en del sperrer som skal forhindre bestemte typer skadelig innhold. Videre er de store spr\u00e5kmodellene i stor grad trent opp p\u00e5 engelsk-spr\u00e5klig materiale med de kulturelle normene det inneb\u00e6rer.<\/p>\n\n\n\n

Resultatet av dette er der den enkelte forfatter kan finne id\u00e9er de kanskje selv ikke ville kommet p\u00e5 gjennom bruk av KI, vil alle forfattere som bruker det finne id\u00e9er som ligner p\u00e5 hverandre gjennom kombinasjonen av statistisk sannsynlighet og kulturelle normer. Og vi f\u00e5r mindre mangfold i fortellingene som skapes.<\/p>\n\n\n\n

Det vil ogs\u00e5 kunne ha en negativ effekt p\u00e5 den enkelte forfatter<\/a> over tid. Som jeg skrev over, er v\u00e5r kognitive utvikling, v\u00e5re sanser og v\u00e5r fantasi og kreativitet avhengig av personlig erfaring og bearbeiding av denne erfaringen for \u00e5 utvikles og vedlikeholdes. Jo mer vi bruker KI, jo mer avhengig blir vi av den.<\/p>\n\n\n\n

Spr\u00e5kmodeller har ogs\u00e5 en annen begrensning: den forst\u00e5r ikke tekst. KIs evne til \u00e5 generere tekst, og menneskets evne til \u00e5 forst\u00e5 tekst er tydelig illustrert i dette eksempelet<\/a>, som testet ChatGPTs evne til \u00e5 lage oppsummeringer av lange, komplekse tekster. Kort fortalt viser testene at KI generer en forkortet tekst basert p\u00e5 hyppigheten av forskjellige fraser og setninger (alts\u00e5, statistikk), men den generer ikke<\/em> en oppsummering basert p\u00e5 det vesentlige innholdet i teksten. Videre er oppsummeringene p\u00e5virket av kontekst \u2014 alts\u00e5 din nylige historikk med akkurat denne chatboten.<\/p>\n\n\n\n

Denne effekten kan ha store konsekvenser. I eksempelet lagt frem er resultatet at KI-generte oppsummeringer av faglige tekster misvisende og kan, i verste fall, presentere en annen konklusjon enn den som er i teksten. For fiksjon er det ogs\u00e5 lignende problematikk, hvor essensen i fortellingen, samt vesentlig informasjon om karakter og handling kan forsvinne i en oppsummering basert p\u00e5 KI.<\/p>\n\n\n\n

Etterhvert som generativ video har kommet i 2024 begynner vi \u00e5 se en lignende trend i hva som kommer fra de verkt\u00f8yene. OpenAI lanserte Sora til stor oppmerksomhet i mars, og juni lanserte Runway sin modell som heter Gen-3 Alpha. Tester av Runways modell<\/a> viser noe av det samme vi s\u00e5 med Sora: den skaper lett surrealistiske og til dels artige videoer, men har store problemer med konsistens og bevegelse, blant annet. Samtidig er det det ogs\u00e5 noe annet som kommer frem: verken Sora eller Gen-3 Alpha er i stand til \u00e5 skape noe nytt. De lager en form for collage av eksisterende elementer, men det visuelle uttrykket er konvensjonelt.<\/p>\n\n\n\n

Former KI mennesker i sitt eget image?<\/h2>\n\n\n\n

En sentral del av v\u00e5r erfaring baseres p\u00e5 hvilke verkt\u00f8y vi bruker for bestemte oppgaver. Utsagnet “hvis alt man har er en hammer vil alt se ut som en spiker” sier mye om oss, da det viser hvordan v\u00e5r oppfatning av verden formes av den m\u00e5ten, og med hvilke verkt\u00f8y, vi m\u00f8ter verden. N\u00e5r vi bruker KI vil det ikke bare v\u00e6re et verkt\u00f8y for \u00e5 utf\u00f8re en oppgave, men det blir en del av v\u00e5r kognitive utvikling og erfaring \u2014 vi formes av KI samtidig som vi bruker KI. Jo mer vi bruker et bestemt verkt\u00f8y, jo st\u00f8rre del av v\u00e5r kognitive virkelighet vil dette verkt\u00f8yet bli og jo mer avhengig av det verkt\u00f8yet blir vi.<\/p>\n\n\n\n

Kunstnere arbeider ikke i et vakuum. Vi formes av v\u00e5re erfaringer, v\u00e5re inntrykk, f\u00f8lelser og emosjonelle reaksjoner til det vi har erfart og det vi har m\u00f8tt med sansene v\u00e5re. En rik og nyskapende fantasi avhenger av nye og varierte inntrykk som bearbeides mens vi skaper. Som Kind viser i sin tekst jeg referer til over vil begrensninger av v\u00e5rt erfaringsgrunnlag ogs\u00e5 f\u00f8re til en innsnevring av fantasiens muligheter til \u00e5 skape nye og grensesprengende verk. Der KI kan hjelpe den enkelte finne inspirasjon i enkeltsituasjoner vil KI og andre algoritmestyrte verkt\u00f8y ogs\u00e5 gi en innsnevring av erfaringsgrunnlaget og kan dermed f\u00f8re til at det man skaper er mer konvensjonelt og likt det andre skaper.<\/p>\n\n\n\n

I januar 2024 organiserte jeg, sammen med kolleger fra H\u00f8gskolen i Innlandet, et seminar om KI og kunst<\/a>. Blant innlederne var Tatjana Sampojan<\/a>, som kunne fortelle at i hennes virker som manuskonsulent leser hun hundrevis, om ikke tusenvis av manus hvert \u00e5r. Veldig mye av det hun leser er middelm\u00e5dig, og i KI-sammenheng dukker et opplagt sp\u00f8rsm\u00e5l opp: n\u00e5r en KI chatbot kan produsere middelm\u00e5dig tekst raskere og mer effektivt enn en profesjonell manusforfatter, hvordan skal mennesket st\u00e5 frem i konkurranse med maskinen?<\/p>\n\n\n\n

Hennes svar? Fire<\/em>. Alts\u00e5, lidenskap eller gl\u00f8d \u2014 det som gj\u00f8r oss til levende, f\u00f8lende, sansende, fantasifulle skapninger og er de egenskapene som former hvordan vi bruker spr\u00e5k og intellektet. Der KI gir oss det kjente, det forutsigbare og det statistisk sannsynlige m\u00e5 vi anvende hele v\u00e5rt register for \u00e5 skape og fortelle meningsfylte historier.<\/p>\n\n\n\n

Den 22. juli 2024 kunne vi lese en kronikk i The Guardian<\/em> hvor den tyske forfatter Daniel Kehlmann innleder med \u00e5 skrive<\/a>,<\/p>\n\n\n\n

A short while ago, a screenwriter friend from Los Angeles called me. \u201cI have three years left,\u201d he said. \u201cMaybe five if I\u2019m lucky.\u201d He had been allowed to test a screenplay AI still in development. He described a miniseries: main characters, plot and atmosphere \u2013 and a few minutes later, there they were, all the episodes, written and ready for filming. Then he asked the AI for improvement suggestions on its own series, and to his astonishment, they were great \u2013 smart, targeted, witty and creative. The AI completely overhauled the ending of one episode, and with those changes the whole thing was really good. He paused for a moment, then repeated that he had three years left before he would have to find a new job.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Her ligger et stort ansvar p\u00e5 produsenter og alle som finansierer film og tv. KI er billigere og raskere enn mennesker, enten det handler om tekst eller andre elementer. Effekten er forel\u00f8pig mer synlig i spillbransjen, hvor KI har hatt en stor effekt<\/a> p\u00e5 antall mennesker som arbeider i bransjen.<\/p>\n\n\n\n

At det enkelte produksjonsselskap tar i bruk verkt\u00f8y som bringer ned kostnadene n\u00e5r de skaper kunst- og kulturuttrykk som er kostbare og ressurskrevende er forst\u00e5elig fra et \u00f8konomisk perspektiv. Men hvis det blir normen blir vi alle fattigere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

31 august, 2025 er det 70 \u00e5r siden begrepet \u00abartificial intelligence\u00bb (AI) \u2014 eller kunstig intelligens (KI) p\u00e5 norsk \u2014 f\u00f8rst dukket opp i offentligheten. Siden den tid har begrepet v\u00e6rt kjent og omdiskutert i forskningsmilj\u00f8er som har jobbet med \u00e5 utvikle KI, men det var f\u00f8rst n\u00e5r OpenAI lanserte DALL-E 2 i januar 2022 … Continue reading “Om kunstig intelligens, film og fantasi”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_hide_featured_image":false,"_jetpack_featured_image_duplicate_dismissed":0,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-480","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-miscellaneous"],"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/480","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=480"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/480\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":481,"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/480\/revisions\/481"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=480"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=480"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/filmschoolteacher.info\/fredsnotes\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=480"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}