Twitter har kommet til sin rett som journalistisk verktøy etter valget i Iran, det er tydelig. Og det er ingen tvil om at dette kan være et viktig verktøy for en undertrykket befolkning.
Samtidig får det meg til å tenke på betydningen av såkalt brukergenerert innhold. Hvis alle er journalister, er det egentlig noe som heter “journalist” lenger? Det snakkes og skrives utrolig mye om fremtidens journalistikk og brukergenerert innhold i disse dager og det er vel ingen fasit på det. Det “alle” er enige om er at nyhetsmediene må endre måten de opererer på, og begynne og ta i bruk leserene på en mer aktiv måte – selv om det sikkert utvikler seg etter Long Tail prinsippet med en lite skare som involverer seg mye.
Jeg har sansen for Jeff Jarvis’ idée om journalisten som kurator; den som går igjenom mengden av unyttig informasjon of finner frem det som er nyttig og interessant. Det er noe som krever ekspertise og professionalisme som ikke alle har. Derfor følger jeg ikke #iranelection eller en av de andre hashtaggene på Twitter, men leser heller The Guardian og New York Times sine samlesider.
Tehran twitters – Out of Line – Online Cartoons by Dan Wasserman, Boston Globe editorial cartoonist – Boston.com. (via Netthoder)
